Farlige veier:
E39 Mandal
RV-319 Svelvik
Vi følger her opp noen utvalgte veier. Si fra hvis du vil bidra ved å sende en e-post til: epost@bilaksjonen.no

Kommentarer:
Hittil har 36819 personer signert protestlisten!
Login medlem

Bilaksjonen.no  Bilaksjonen.no 
Årsmøte 2010  Årsmøte 2010 
Siste nytt!  Siste nytt!.. 
Veier som dreper  Veier som dreper.. 
Årsmøte 2006  Årsmøte 2006.. 
Politisk respons  Politisk respons.. 
Bilaksjonen krever  Bilaksjonen krever.. 
Bilskatter  Bilskatter.. 
Hjelp oss!  Hjelp oss! 
Miljø  Miljø.. 
Korrespondanse  Korrespondanse.. 
Meningsmåling  Meningsmåling 
Brev fra bileiere  Brev fra bileiere.. 
Linker  Linker.. 
Om Bilaksjonen  Om Bilaksjonen.. 
Faktasider  Faktasider.. 
Arkiv  Arkiv.. 

Klikk her for å lese mer om Timekiosk AS - din leverandør av websted, online timebestillingsløsninger og Internett baserte kassesystemer. Vi sponser www.bilaksjonen.no

Antall besøkende:
Personer: 995030
Websider: 1638847

                               
Holmgang 19.4

Samferdselspolitikk etter ?Strutseprinsippet??

 

Status:

Norge er et U-land når det gjelder veiutbygning. Norge har 21 mil med motorvei, mens Sverige har 160 mil. Den lille staten Montana i USA med 890.000 innbyggere har også 160 mil motorvei. De bygger motorvei fordi man i USA regner at hver investert dollar gir seks dollar tilbake etter 30 år.

 

Opplagte prosjekter som ville vært lønnsomme for samfunnet etter få år blir ikke gjennomført fordi norske politikere bruker bilen som melkeku og ellers fører en strutsepolitikk ved å nekte å innse at veiutbygning er lønnsomt og hensiktsmessig både med tanke på miljø og trafikksikkerhet. Eksempler på dette er bygging av en ny Haukelivei mellom vest- og østnorge, som vil vært samfunnsmessig inntjent ved reduserte transportkostnader etter få år og utbygninger av de mest trafikerte stamveiene til motorvei standard som ville vært innspart etter omtrent 10-15 år bare gjennom reduserte ulykkeskostnader. Det har den nye E-18 i Vestfold vist.

 

Bilaksjonen.no har gjort beregninger som viser at man kan hente en samfunnsmessig gevinst på minst 62 mrd ved å forbedre stamveinettet. Linjegods har beregnet at køkaoset rundt Oslo gir en ekstrakostnader per bil og per år på 100?. En utbygning av stamveinettet er så lønnsom for samfunet at det nærmest er ufattelig at polikerne ikke løper ut med spader selv og begynner å grave.

 

Når oljerikdommen ble funnet ble det sagt at man skulle satse på samferdsel og infrastruktur. Det har dessverre ikke skjedd og i dag er veistandarden i Norge en nasjonal skandale og tragedie for de mange som rammes av trafikkulykker som kunne vært unngått med bedre og sikrere veier.

 

I dag henter staten inn rundt 60-70 mrd i skatter og avgifter knyttet til bilhold. Rundt 12 mrd brukes til veivedlikehold og utbygning. Hvor stor del av dette beløpet som gir veier med bedre sikkerhet og kapasitet er uklart. I dag har 95% av stamveinettet ikke fullgod standard.

 

Det er beregnet at det vil koste minst 300 mrd å ta igjen det forsømte når det gjelder veibygging og få veinettet opp på et nivå som er hensiktsmessig for samfunnet i henhold til NTP (Nasjonal Transport Plan).

 

 

Bompenger:

Gjennom de siste tyve årene har staten økt skattleggingen av bilistene gjennom et stadig økende antall bomstasjoner uten at det er blitt bygget flere og bedre veier totalt sett i Norge. Dette skyldes at staten i samme periode har redusert overføringene over statsbudsjettet fra 8% til 3,2% og trafikken samtdig har økt med rundt 30%

 

Tragisk nok sløses det bort store beløp på å sette opp bomstasjonene og holde disse i drift. Dette er penger som kunne vært brukt til veibygging. Bilaksjonen.no har sett på endel av de aktive bomselskapene i Norge i dag. Det er svært mange eksempler på at lokale politikere har skaffet seg godt betalte leder- og styreverv i bomselskapene etter at de har overbevist lokalsamfunnet om at bompenger er den eneste veien å gå for å få bygd ut en vei eller annet prosjekt. Denne uryddige sammenblandingen av offentlige og private interesser er svært uheldig.

 

Bompengeselskapene har på toppen av det hele startet en egen interesseorganisasjon for å beskytte sine egne interesser. Denne organisasjonen og bomselskapene nekter staten, gjennom Vegdirektoratet, innsyn i sine regnskaper. I praksis pågår det altså en maktkamp mellom staten og halvprivate selskaper som har fått lov til å innkreve en skatt på vegne av staten.

 

De sosiale konsekvensene av bompengeskattene er også et alvorlig element som gjerne ?glemmes? når politikerne skal skvise enda flere tusenlapper i skatt fra bilistene. I dag er det tilfeldigheter som om man bor på den ene eller andre siden av en bomstasjon og avstand til barnehage og butikk, som avgjør om en ellers lik familie i Norge må betale eksempelvis 80.000 eller 130.000 kroner i total skatt. Hele det norske skattesystemet undergraves og gjøres til et gigantlotteri ved de vannvittige bomskattene og tilfeldige bilavgifter generelt.

 

I praksis er det i dag i ferd med å bli et klasseskille i Norge når det gjelder å komme seg rundt i lokalmiljøet og landet generelt. En familie kan besøke bestemor uten større kostnader enn noen liter bensin, mens en annen familie må bli hjemme fordi de ikke kan ta seg råd til å betale bomskatten tilfeldigheter tilsier det skal koste å være sosial sammen med bestemor. Fri ferdsel i eget land er en menneskerett ? denne retten undergraves i Norge i dag.

 

Nasjonale prioriteringer blir skjøvet til side og utsettes ved at lokale bomselskaper får raskere penger av staten, dersom en stor del av finansieringen skaffes gjennom bompenger. Dermed skyves andre viktigere prosjekter nedover på prioriteringslisten i NTP. Denne praksisen bekrefter Navarsete nylig i et brev til Hordaland fylkeskommune. Dette fører til at et stort antall mennesker kommer til å bli drept på E-18, E-6 og andre trafikerte veier i Norge de neste årene. Denne og foregående regjeringer motarbeider i praksis ?nullvisjonen? som et samlet samferdsels-Norge står bak.

 

Pengebidraget fra staten i bomskattfinansierte prosjekter er også stadig synkende. Det er ingen grunn til å tro at det ikke i fremtiden blir helt vanlig at nye veier fullstendig vil bli finansiert ved bruk av bomstasjoner om trenden vi ser i dag fortsetter.

 

I sum kan vi fastslå at det ikke blir behov for 50, 100 eller 150 bomstasjoner om utviklingen fortsetter og veibyggingen skal forseres slik behovet tilsier. Det er mer trolig at det må settes opp i størrelsesorden 4-600 bomstasjoner om man skal ta igjen noe av det som er forsømt de siste 30 årene, ved bruk av bomstasjoner som finansieringskilde.

 

Dette vil de koste samfunnet mange milliarder i året å administrere og vil innebære start- og stoppkjøring langs svært mange av de norske veiene. En slik utvikling er en vannvittig sløsing med penger og fremfor alt et symbol på en samferdselspolitikk uten styring.

 

Stopp galskapen nå!

{QUERY}